Idag

er det kamp mot Grei/Målløs og jeg er med fra starten. Føler en vis spenning i kroppen fordi jeg vet jeg må vise hva jeg kan. Formen er på vei oppover men har selvfølgelig mye å gå på. Tålmodighet er ordet men hvor er den??? Jeg vil være i bra form nå og ikke i mars. Får høre hver gang jeg klager over formen at jeg må tenke på hvor kort tid siden det var jeg fødte og at jeg ikke var i tipp topp form før jeg ble gravid igjen. Jo alt det er sant men jeg klarer ikke å tenke sånn...Jeg har aldri vært i så bra form som jeg var før jeg ble gravid med Max og vil jeg noen gang komme dit igjen??? Det krever mye selvdisiplin og viljen til å presse seg, og har jeg det?? 

Å ha forsesongen bak seg har så utrolig mye si og noen ganger føler jeg at jeg kanskje burde bare være med litt i år og så begynne hardt fra sommeren, men om jeg har ro i kroppen til det er noe annet. Og hvor lenge kan jeg driver med sporten som jeg er så glad i? Jeg har jo en familie å tenke på og etter sommeren venter det full jobb, 2 barn og en samboer. Får jeg tid til innebandy? Orker jeg å trene så mye tillegg til jobb og barn? 1000 tanker går rundt i hodet....

Nei nå må jeg tenke på dagen idag og begynne å gjøre meg klar til kamp. Jeg må bare gjøre mitt beste og vis hva jeg er god for nå og ikke i om 3 måneder.

Mammas gullgutter 

Ha en fin lørdag

Nettan